Adressen er Gamle Jarenvei 119, 121, 123, 125, 127 og 129. (Gårdsnr. 66, Bruksnr. 14)
Skui kan være skilt ut fra sentrumsgården Berger. Skui er en av de tre vin-gårdene på Jaren, høyst sannsynlig fra eldre jernalder (500 fvt.–550 evt.). "I" i Skui stammer fra "vin" som betyr gresslette/beite. Navnets opprinnelse er ikke klarlagt. Navnet har tidligere blitt skrevet Skodin.
Se også Om gårdsnavn
På gården er det funnet en steinhakke, en steinklubbe og en slipestein fra steinalderen. Dette kan tyde på at gården var en fangstboplass allerede for 6000–7000 år siden, i fangststeinalderen.
På 1400-tallet tilhørte det meste av gården Tanum kirke, og en mindre del tilhørte Asker kirke. Deretter hørte Skui til Nesøygodset som ble kjøpt av Knud Frantzen i 1663. Gården ble solgt til Kreftingfamilien på Bærums Verk i 1674. I 1723 ble den kjøpt av brukeren som da ble selveier.
I 1661 var Skui delt. På 1700-tallet ble Skui delt på nytt i fire bruk. Til disse brukene ble det lagt mange husmannsplasser, hvorav mange senere ble selvstendige bruk. I 1886 var gården delt i 20 bruk, i 1903 i 52 bruk.
Nordre Skui, som utgjorde halve Skuigården, ble skilt ut som egen gård i 1750.
Frem mot år 1900 ble det blant annet oppført vertshus, skole, landhandleri, meieri og sagbruk på Skuis eiendommer.
Skui hadde tidlig en oppgangssag ved Urdselva. Erling Persbråten har funnet rester etter denne sagen. Se Detaljkart og bilder ovenfor. Se også referansen nederst på siden der sagen beskrives i en egen artikkel.
Gården har skog på Risfjellet i Vestmarka.
Fra 1674 hadde Skui tinglyst rett til laksefiske i Sandvikselven. Teinestedet lå ved Nybrua.
Se startsiden (nederste kart)
På plassen Tyslandsløkken (Tysklandsløkken) var det smie.
Bjørum skole ble bygget på Sølvhølsbråten i 1880. Den var i bruk til 1901, da Skui skole sto ferdig på en tomt fra husmannsplassen Skuiløkka.
Skui setret på Stovivollen (Stovisetra) sammen med Stovi, Kveise og Butterud. Dette var den siste av setrene i Vestmarka som var i drift; setringen tok slutt på 1930-tallet.
Søndre Skui
Søndre Skui er den opprinnelige Skuigården og den gården vi kaller Skui i dag.
I 1826 hadde gården 110 dekar (mål) innmark, og en besetning på 2 hester, 8 kuer og 10 sauer. Det året solgte gården 15 favner ved.
I 1939 var gården på 470 dekar, hvorav 165 dekar var jordbruksareal og 290 dekar barskog. Bonden Fritjof Sæthern hadde 7 hester, 2 kalver, 1 okse, 4 kviger, 13 kyr og 2 svin. Det ble dyrket 10 dekar hvete, 6 dekar bygg, 30 dekar havre, 2 dekar grønnfôr, 6 dekar poteter og
5 dekar fôrbete. I hagen var det 37 frukttrær og 21 bærbusker.
Mange av bygningene på gården er oppført i perioden 1967–1970, og en del er nå rehabilitert. Gårdstunet regnes som et eksempel på vellykket trearkitektur, og arkitektene
Borgen & Bing-Lorentzen vant Treprisen i 1983 blant annet for arbeidet med Skui Gård.
Gården regnes i dag (2019) som et mønsterbruk når det gjelder produksjon av juletrær. De drev forsøksplanting av edelgran, og fant at frø fra British Columbia på Canadas vestkyst ga trær som trivdes godt i klimaet på Østlandet og ble vakre og holdbare juletrær. Vinteren 1997 lanserte de "Det Norske Tre", kjent som fjelledelgran.
Gården er også kjent for "Sensommer’n-festivalen" på lørdager i august. Dette er en gratis musikkfestival som drives uten offentlig støtte.
"Magisk Sankthansaften på Tanumsplatået" blir arrangert hver midtsommer.
I 2017 ble det åpnet sommercafé som holder åpent hver helg i juni, juli og august. Her er det arrangementer som historisk biltreff, konkurranser i "sære" sportsgrener og musikk av lokale artister.
Det er Lars Lauritzsen som eier gården og som driver gårdens aktiviteter i dag (2020).
Bruk utskilt fra Skui
Nordre Skui
Se egen omtale
Øvre Sand (Øvre Skui)
Se egen omtale
Nedre Sand
Se egen omtale
Hagabråtan
Se egen omtale
Mellom Jammerdal
Se egen omtale
Søndre Jammerdal
Se egen omtale
Husmannsplasser under Skui
Skuiholmen
Se egen omtale
Tysland (Tyskland)
Se egen omtale
Sølvhølsbråten (Sølvbråtan)
Se egen omtale
Tyslandløkken (Tysklandsløkka)
Se egen omtale
Risfjellkastet (Kastet)
Se egen omtale
Kleiva
Se egen omtale
Sølvhølen
Se egen omtale
Skuiløkka
Se egen omtale
Smedstad
Se egen omtale
Linbråtan
Se egen omtale
Åsen (Sagåsen).
Se startsiden (nestøverste kart)
Lille Sand (Nedre Kalveløkka)
Se startsiden (nederste kart)
Kalveløkka
Se startsiden (nederste kart)
For å se informasjon om hvilke arealer gården i dag eier, gårdsbygninger, gårds- og bruksnummer m.m., kan man klikke på denne lenken: norgeskart.no. Skriv gårdsnavnet i søkefeltet, og klikk på det riktige gårdsnavnet som dukker opp. Velg deretter
"SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Nå blir gårdens areal farget. Klikk også på "VIS MER INFORMASJON".
Har man først norgeskartet oppe, kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.
Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie s. 23 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum
Se også Utvikling av eierforhold for gårdene i Bærum
Se også Sagbruksnæringen i Bærum der det blant annet står mer om oppgangssagen.
Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 1. Bærum Bibliotek
Hågvar, Sigmund. Frodahl, Bjørn. Holo, Svein (Red.) (2019). Tanumplatået. Naturvernforbundet i Oslo og Akershus
Per Otto Borgen: Asker og Bærum leksikon (2006)
Persbråten, Erling. (1995). Skui gårds flomsag/oppgangssag. Asker og Bærum historielags skrifter nr. 46
Skui
